Starten på eventyret

Da Nina kom tilbake til Tromsø, begynte hun først å studere økonomi og administrasjon ved Høgskolen.

– Jeg har aldri hatt så dårlig selvtillit før, sier hun.

–Jeg hadde gjort så mye gøy i så mange år, og måtte tenke for meg selv: Hva er det egentlig jeg vil gjøre her?

– Så begynte jeg på det som da het etablererskole, der jeg lærte hvordan man lager en business og kom inn i en mentorordning. Det endte med at jeg fikk støtte fra Innovasjon Norge til å lage et moteverksted.

Dette moteverkstedet ble starten på det som nå er Nina Casting & Costumes.

– For å drive et moteverksted trenger man modeller, og jeg begynte å samle på folk igjen. Etter hvert skjønte jeg at det ikke bare var de typisk «vakre» menneskene jeg ville ha – jeg ville ha all slags folk! Nå har jeg rundt 1500 mennesker i byrået – i alle slags aldre og former – og alle er unike og vakre på hver sin måte.

Fra åpningsfilm på TIFF til Den 12. mann

Nina har fått flere store prosjekter i katalogen etter at hun startet opp i 2005, men det er noen som skiller seg spesielt ut.

– Regissøren på Vinterland, debutfilmen min, hadde sett tidligere styling av meg i en Riddu Riđđu-avis, og trakk paralleller mellom den samiske kulturen og kurdisk stil. Jeg er samisk, og satte stor pris på å kunne være med på et slikt prosjekt, sier hun.

Vinterland ble vist som åpningsfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i 2006, og stakk samme år av med en Amandapris. Nina mimrer også tilbake til 2011, da hun fikk sette opp sin helt egne forestilling – Levende dukker – i samarbeid med Hålogaland Teater, Rådstua og Dramatikkens Hus, for Artlab. I dag kaller hun det sitt «elsk-prosjekt».

– Det er et minne for livet. Forestillingen var basert på en moteserie fra italienske Vogue med David Bowie, og jeg fikk virkelig gjøre min «greie» på regi, styling og scenografi. I dag jobber jeg med å serve andre, men der fikk jeg virkelig gjøre mitt eget, sier hun.

– Et annet favorittprosjekt for meg er Den 12. mann, der jeg fikk gjøre samisk kostymedesign.

– Det var noe helt spesielt å se navnet mitt på rulleteksten og være kreditert under Samisk kostymedesign. 

– Jeg kommer aldri til å pensjonere meg!

– Jeg kan ikke si ofte nok hvor heldig jeg er som får jobbe med dette. Det har vært mange tilfeldigheter, og jeg har vært utrolig velsignet med sjansene jeg har fått. Men jeg har også skapt jobben selv. Det var nærmest upløyd mark da jeg kom fra London til Tromsø, sier Nina.

Hun har også et ønske til andre som sitter inne med et brennende engasjement for det hun holder på med.

– Det er synd at det ikke er flere som tør å satse på denne bransjen, det hadde vært kult å ha litt mer konkurranse!

Nina sitter på kontoret i samme bydel der det hele startet – Nordbyen – og ser ut av vinduet. Reisen, som startet i motehovedstaden London og bar henne rundt hele kloden, har nå brakt tromsøjenta tilbake hit. Men reisen er på ingen måte over.

– Jeg får treffe nye folk hele tiden, og har daglig mennesker som tar kontakt og ønsker å være med i byrået. Jeg kommer sikkert til å ende opp med både stokk og hatt, 90 år gammel, men jeg kommer aldri til å pensjonere meg!