Mens resten av Nord-Norge «bare» har moloer, er tromsøværingene stolte over sine sjetéer. Dette er historien om Nordbyen og Nordsjetéen.
– Sjetéene er store, menneskeskapte kulturminner, og viktige i fortellingen om den tida da hovedtrafikken langs Nord-Norge gikk på kjøl.
Vi møter Erling «Struppen» Steenstrup på det gamle og ærverdige Maskinverkstedet fra 1911, i hjertet av Vervet. Han har definitivt vært her før, men speider interessert rundt. På folk og fe – og minner som er bevart.
Pensjonisten jobbet i flere år som rådgiver for kulturminner i Tromsø kommune, og er i dag en av byens engasjerte byhistorikere.
– Det ble jo jobben min etter hvert. Jeg har alltid vært interessert i byhistorie. Familien til mamma er fire generasjoner tromsøværinger tilbake i tid. Familien til pappa var blant de første i Tromsø, før de dro tilbake til Danmark. Da huset til oldeforeldrene mine ble revet i 1966 for å gjøre plass til Tempo, var jeg 15–16 år. Da syntes jeg det var tøft at vi fikk byens første rulletrapp, sier Erling.
Han er utdannet arkitekt, men skiftet beite i 1994 da han fikk tilbud fra NRK i forbindelse med 200-årsjubileet til Tromsø som by.
– Historie har jeg alltid vært interessert i, men da begynte jeg å grave meg litt ned i den. Tromsø har jo vært en liten by, men vi har alltid vært opptatt av å løfte frem historien i denne byen, sier han.
Nordsjetéens historie
Han tar oss med på litt sightseeing i Nordbyen, og vi tar turen langs den nye kaipromenaden som er under utvikling. I enden av promenaden vandrer vi ut mot den ikoniske Nordsjetéen, som for anledningen brøytes med snøfreser for å gjøre fremkommeligheten god.
– Arbeidet på Nordsjetéen startet i 1907. Havnevesenet bygde den og steinmurerne Arnt Flønes og Baro Olsen ledet arbeidet, som de også hadde gjort ved Dampskipskaia på Prostneset og Sørsjetéen, innleder Erling.
Han forteller at grunnen til at man bygde sjetéene var for å skjerme indre havn og båter til reparasjon på Skipsverftet.
– En av grunnene til at det i det hele tatt kom en by på Tromsøya var den naturlige havna mellom Prostneset og Tollbodneset, der pomorene overvintret fra midt på 1700-tallet. Dermed kom også Tollboden i Nordbyen, i den gamle ringvollen fra middelalderen, forteller han.
Over 100 år etter at den ble bygget, er han opptatt av at minnene skal bevares.
– Sjetéene er store, menneskeskapte kulturminner, og viktige i fortellingen om den tida da hovedtrafikken langs Nord-Norge gikk på kjøl. Husk at veien gjennom Lavangsdalen sto ferdig først i 1936, med de to fergeleiene, og at Tromsøbrua kom først i 1960. De er minner om viktig samferdsels- og kommunikasjonshistorie.
– Hvordan bør Nordsjetéen bevares?
– Du må ikke sminke liket for hardt. Den må beholdes. Det som er igjen av konstruksjonen og gjerder må bevares i reguleringsplanen. Sjetéen er et kulturminne. Derfor bør det heller ikke bygges noe annet lenger ut på den. Sjetéene må være der for å ramme inn havna og være en gangvei ut til Seilforeningen, svarer Steenstrup.
